Klikk for større versjon. Olavsfestdagene har bestilt dette helaftens verket for to kor, sangsolister og 15 musikere. Min idé var å presentere en vesper-tidebønn slik den, så lang vi vet, ble sunget på Olsokdagen i Nidarosdomen på slutten av 1200-tallet.
Tekstene har jeg tatt fra "Brevaruim Nidrosiense", som ble trykket i Paris i 1519, og betraktes som en sen stadfestelse av innholdet i gudstjenestelivet i Norge i middelealderen. Musikken har jeg selv restaurert fra hovedsaklig to nordiske middelalderkilder: Manuskriptet Add 47fol fra Det Kongelige Bibliotek i Köbenhavn (bildet til venstre) og manuskriptet NRA 1018 som finnes på Riksarkivet i Oslo.
Dette originale materialet, sunget av en Schola cantorum med kvinnestemmer, blir så kommentert musikalsk av en rekke andre aktører som er plassert høyt og lavt rundt i kirerommet: 3 sopransolister danner en "klangkrone" over schola´en, og utvider og skaper et rom rundt den latinske tidebønnen. Et blandet kor synger fra motsatt ende av kirkerommet, assistert av en strykekvintett. I hvert hjørne av kirken er det plassert en slagverker, som både med sine melodiske og ikke-tonale instrumenter fargelegger både tidebønn og kommentarer, På "de store stedene" settes i tillegg 6 messingblåsere inn, plassert høyt og fjernt.
Tekstene har jeg tatt fra "Brevaruim Nidrosiense", som ble trykket i Paris i 1519, og betraktes som en sen stadfestelse av innholdet i gudstjenestelivet i Norge i middelealderen. Musikken har jeg selv restaurert fra hovedsaklig to nordiske middelalderkilder: Manuskriptet Add 47fol fra Det Kongelige Bibliotek i Köbenhavn (bildet til venstre) og manuskriptet NRA 1018 som finnes på Riksarkivet i Oslo.
Dette originale materialet, sunget av en Schola cantorum med kvinnestemmer, blir så kommentert musikalsk av en rekke andre aktører som er plassert høyt og lavt rundt i kirerommet: 3 sopransolister danner en "klangkrone" over schola´en, og utvider og skaper et rom rundt den latinske tidebønnen. Et blandet kor synger fra motsatt ende av kirkerommet, assistert av en strykekvintett. I hvert hjørne av kirken er det plassert en slagverker, som både med sine melodiske og ikke-tonale instrumenter fargelegger både tidebønn og kommentarer, På "de store stedene" settes i tillegg 6 messingblåsere inn, plassert høyt og fjernt.
Til Olavsfestdagene nettsider presenter jeg verket slik:
Vesper er dagens viktigste tidebønn, som bes på ettermiddagen når arbeidsdagen er over. På norsk kalles den gjerne aftensang – og er den tidebønnen som har blitt brukt mest i Den norske kirke på søndager og høytidsdager. Vesper synges både i den anglikanske kirken, så vel som i den romersk – katolske og vår egen lutherske kirke. Siden 1500-tallet har flere komponister skrevet Mariavesper, med tekster om Jomfru Maria.
Til årets Olavsfestdager har vi invitert Henrik Ødegaard til å komponere en "kommentert tidebønn" til Olav den hellige. Tekstene baserer seg på sanger fra Olavsdyrkelsen på 1200-tallet i Nidarosdomen. Melodiene som synges av damekoret er restaureringer av melodier fra nordiske middelaldermanuskripter.
Det er første gang det skrives en Olavsvesper overhodet. – Jeg har ønsket å presentere en historisk tidebønn som, så langt vi vet, ord for ord og tone for tone er lik den som ble sunget i Nidaros på slutten av 1200-tallet, som så er satt inn i en samtidsmusikalsk ramme. Mens tidebønnen synges kommer det innfall, utspill, kommentarer og forsiktige tone-tolkninger fra forskjellige steder i kirkerommet.
Ødegaard er fasinert av tidebønnens frie, flytende og flotte rytme. – Det ordnende element i denne musikken står damekoret for, rytmisk og strukturelt. De bestemmer når alt annet skal skje, og lar musikere og sangere tar del i den strømmende, frie rytmen med varierende melodibevegelser. Tekstene, som er på latin, er stort sett bibeltekster, og har vært knyttet til Olsok siden middelalderen.
Velkommen til konsert!
Vesper er dagens viktigste tidebønn, som bes på ettermiddagen når arbeidsdagen er over. På norsk kalles den gjerne aftensang – og er den tidebønnen som har blitt brukt mest i Den norske kirke på søndager og høytidsdager. Vesper synges både i den anglikanske kirken, så vel som i den romersk – katolske og vår egen lutherske kirke. Siden 1500-tallet har flere komponister skrevet Mariavesper, med tekster om Jomfru Maria.
Til årets Olavsfestdager har vi invitert Henrik Ødegaard til å komponere en "kommentert tidebønn" til Olav den hellige. Tekstene baserer seg på sanger fra Olavsdyrkelsen på 1200-tallet i Nidarosdomen. Melodiene som synges av damekoret er restaureringer av melodier fra nordiske middelaldermanuskripter.
Det er første gang det skrives en Olavsvesper overhodet. – Jeg har ønsket å presentere en historisk tidebønn som, så langt vi vet, ord for ord og tone for tone er lik den som ble sunget i Nidaros på slutten av 1200-tallet, som så er satt inn i en samtidsmusikalsk ramme. Mens tidebønnen synges kommer det innfall, utspill, kommentarer og forsiktige tone-tolkninger fra forskjellige steder i kirkerommet.
Ødegaard er fasinert av tidebønnens frie, flytende og flotte rytme. – Det ordnende element i denne musikken står damekoret for, rytmisk og strukturelt. De bestemmer når alt annet skal skje, og lar musikere og sangere tar del i den strømmende, frie rytmen med varierende melodibevegelser. Tekstene, som er på latin, er stort sett bibeltekster, og har vært knyttet til Olsok siden middelalderen.
Velkommen til konsert!
| Her kan du lese Marianne Lystrups anmeldelse av konserten i "Vårt Land": | 
|