Gregoriansk sang
Pave Gregor II (ca. 540-604) har gitt navnet til den gregorianske sangen. Han blir ofte avbildet med en due på skulderen mens han skriver ned de gregorianske sangene "på himmelsk diktat".
|
Mitt første møte med gregoriansk sang
Som ung gutt fikk jeg er fantastisk introduksjon til denne musikkformen. På 1970-tallet var Terje Kvam aktiv og engasjert organist i Nordstrand menighet, og jeg var aktiv i ungdomsarbeidet der. En stund var jeg hjelpedirigent i ungdomskoret "Ludus", og etterhvert sanger i Nordstrand kirkekor. Terje ville gjerne at ungdommen skulle synge tidebønner, og fikk dette til med glans. Det var særlig kompletoriet som var populært. Til menighetens sommerleire på Risøya utenfor Tvedestrand inviterte Terje komponister som Trond Kverno og Harald Herresthal, som komponerte musikk til kveldsbønnen på leiren. Hver kveld kom et nytt gudstjenesteledd til, og da uken var over var kompletoriet komplett, komponert og øvd inn! Musikken ble siden gjennom vinteren brukt som ungdomsgudstjenester i Nordstrand kirke. Blandt ungdom på Nordstrand var altså kompletorium et helt vanlig ord på denne tiden. Svarsalmen "I dine hender, Herre Gud" med middelaldermelodi var med i det kompletoriet Terje Kvam selv komponerte. Jeg husker godt at jeg spilte trombonestemmen, i en massiv harmonisering bygd opp av fyldige, parallelle akkorder. Vi sang også gregorianske melodier i gudstjenestene i Nordstrand kirke, der jeg medvirket som var trombonist og sanger. Også i vennkretsen sto tidebønner høyt i kurs, jeg husker vi tok fram tidebønnheftene selv på telttur! |
|
Sauherad og Nes kirker
Da jeg ble ansatt som kantor i Sauherad kommune i 1981 fikk jeg tjenestegjøre i to flotte middelalderkirker: Sauherad kirke fra første halvdel av 1100-tallet og den omtrent 50 år yngre Nes kyrkje. Å gå ut og inn av disse kirkene flere ganger hver uke i flere tiår har i seg selv vært et privilegium. I tillegg har det gang på gang aktualisert spørsmålet: Hvilken musikk kan ha lydt mellom disse metertykke murene gjennom århundrene? For å få svar på dette måtte jeg igjen nærme meg den gregorianske sangen. |
Fra altertavlen i Sauherad kirke
Komposisjonsstudier
Det var derfor naturlig at jeg valgte middelalderens kirkesang som et spesialemne da jeg i 1987 gikk i gang med diplomstudiene i komposisjon. Min lærer på Norges musikhøgskole, Lasse Thoresen, delte min interesse for etnisk vokalmusikk, og jeg gikk for første gang teoretisk inn i emnet. Et resultat av dette ble komposisjonen "Proprium Missae Nativitatis" for baryton solo og strykekvartett, som jeg også arbeidet med under min lærer i Utrecht, Holland, Tristan Keuris. I dette verket bearbeidet jeg julenattens messemelodier, og prøvde å transkribere dem så nøyaktig som mulig med moderne notasjon, utfra en innspilling Solesmes-munkene hadde gjort. Strykerakkompagnementet ble sydd inn i denne (på papiret) rytmisk kompliserte melodien.
Sursum musica
Da diplomeksamen var tilbakelagt i 1990 sto en begivenhet før døren hjemme i Sauherad: De to kirkene feiret i 1991 700-årsjubileum, og jeg komponerte et helaftens jubileumsverk for Sauherad og Nes kantori, Sondre Bratland og i alt 10 musikere. Verket fikk tittelen "Sursum Musica" (Opphøy musikken). Denne inskripsjonen står på altertavlene i begge kirkene. Tavlene er fra 1660-tallet, og denne oppfordringen ble ganske naturlig mitt motto som kantor i Sauherad. I jubileumsverket inngikk et sett ordinariemelodier (musikk til messens faste ledd Kyrie, Gloria osv.) transkribert til moderne notasjon, med satser for kor og instrumenter.
"Conservatoire national supérieur de musique et de danse de Paris" 1995-96
Nå var min interesse vakt for alvor! Jeg meldte meg på et 3 ukers sangkurs hos munkene i Solesmesklosteret i Loire, Frankrike. Da jeg året etter ble tilbudt en studieplass i "Den gregorianske klasse" på Musikkonservatoriet i Paris, så jeg ja, og flyttet med familien til verdensbyen.
Formelt sett kunne jeg ikke bli student, ettersom jeg var for gammel (de tok ikke inn studenter som var eldre enn 28 år). Så jeg var på papiret hospitant, og eksamendiplomet mitt er skrevet ut i navnet til Choeur Grégoiren de Paris, som er nært knyttet til studiet ved at alle mannlige studenter i klassen også er sangere i koret.
Undervisningen var grundig, og fungerte meget inspirerende for meg. Hovedlæreren, Louis-Marie Vigne, er fullstendig oppslukt av og engasjert i middelaldrerens musikk og liturgi, og hans enorme kapasitet, pågangsmot og menneskevarme gjør ham til et naturlig midtpunkt for den liturgiske aktivitet rundt Choeur Grégoiren de Paris.
Vi hadde mange fag: Latin, dirigeringsteknikk, modalitet (den gregoriansk sangs musikkteori), paleografi (læren om gamle håndskrifter) og utenatlæring (pensum var 30 sanger fra det klassiske repertoar som vi skulle kunne synge utenat, instruere i koret og gjøre rede for den latinske tekstens innhold). Vi skrev neumer med gammeldagse penner, så på manuskripter i Nasjonalbiblioteket i Paris, og sang regelmessig messe hver søndag etter middelaldersk ritus.
Ved åpningen av hvert trimester hadde vi to ukers internat hos munkene i Solesmes, og fikk intensiv undervisning av dem. Gudstjenestelivet i klosteret deltok vi også i, 7 tidebønner og en messe hver dag.
Eksamen var meget høytidelig med utenlandske sensorer og eksaminering på fransk, selvsagt. Det gikk bra, og jeg slapp gjennom!
Nå var min interesse vakt for alvor! Jeg meldte meg på et 3 ukers sangkurs hos munkene i Solesmesklosteret i Loire, Frankrike. Da jeg året etter ble tilbudt en studieplass i "Den gregorianske klasse" på Musikkonservatoriet i Paris, så jeg ja, og flyttet med familien til verdensbyen.
Formelt sett kunne jeg ikke bli student, ettersom jeg var for gammel (de tok ikke inn studenter som var eldre enn 28 år). Så jeg var på papiret hospitant, og eksamendiplomet mitt er skrevet ut i navnet til Choeur Grégoiren de Paris, som er nært knyttet til studiet ved at alle mannlige studenter i klassen også er sangere i koret.
Undervisningen var grundig, og fungerte meget inspirerende for meg. Hovedlæreren, Louis-Marie Vigne, er fullstendig oppslukt av og engasjert i middelaldrerens musikk og liturgi, og hans enorme kapasitet, pågangsmot og menneskevarme gjør ham til et naturlig midtpunkt for den liturgiske aktivitet rundt Choeur Grégoiren de Paris.
Vi hadde mange fag: Latin, dirigeringsteknikk, modalitet (den gregoriansk sangs musikkteori), paleografi (læren om gamle håndskrifter) og utenatlæring (pensum var 30 sanger fra det klassiske repertoar som vi skulle kunne synge utenat, instruere i koret og gjøre rede for den latinske tekstens innhold). Vi skrev neumer med gammeldagse penner, så på manuskripter i Nasjonalbiblioteket i Paris, og sang regelmessig messe hver søndag etter middelaldersk ritus.
Ved åpningen av hvert trimester hadde vi to ukers internat hos munkene i Solesmes, og fikk intensiv undervisning av dem. Gudstjenestelivet i klosteret deltok vi også i, 7 tidebønner og en messe hver dag.
Eksamen var meget høytidelig med utenlandske sensorer og eksaminering på fransk, selvsagt. Det gikk bra, og jeg slapp gjennom!
St. Gallen neumer, fra Codex Sang 484
Neumeforskningen
Nettopp i Solesmes foregikk det gjennom hele 1900-tallet mye forskning om utførelsen av det gregorianske repertoaret. Og da neumenes gåter ved sammenlignende forskning ble løst midt i århundret, ble en ny æra for autentisk framføring innledet.
Den rytmiske utførelse av melodiene kunne nå føres tilbake til en mer opprinnnelig form. Den første notasjon av gregoriansk sang, fra 800-tallet, var små tegn som ble skrevet inn i de liturgiske tekstbøkene, streker og "kruseduller" over stavelsene. Sangerne kunne jo i utgangspunktet sangene utenat, lært ved muntilg overlevering og årviss gjentatt praksis. Men etterhvert som repertoaret vokste trengte man små påminnelser om hvilken melodi man hadde med å gjøre. Den samme teksten fra Salmenes bok kunne ha 10-15 forskjellige melodier fra forskjellige tider av kirkeåret og forskjellige gudstjenestetyper. Man har regnet ut at rundt år 1200 måtter en middels nonne eller munk holde rede på et repertoar av over 1000 sanger, utenat. Ikke rart at det oppsto behov hjelpemidler til å holde dem fra hverandre!
Etterhvert ble neumene ganske mange og veldig differensierte, slik at de i tillegg til melodiens profil også ga informasjon om tonenes relative lengde, hvilke enkelttoner i en gruppe som skulle utføres lengre eller kortere enn de andre, og om det var spesielle fonetiske ting man måtte være oppmerksom på. Men selve melodien kan man ikke lese ut av neumene. Det finnes et tegn for et sprang oppover (pes), men tegnet sier ikke noe om hvor stort spranget er!
Det var store regional forskjeller på "neumealfabetene" rundt i Europa. På plansjen over har jeg skrevet opp neumer fra det mest brukte av dem, de såkalte St. Gall neumene, som stammer fra et kloster i nåværende Sveits.
Her kan man se noen utvalgte neumer i sin vanlige form, og så de samme neumene i modifiserte former (klikk her).
Nettopp i Solesmes foregikk det gjennom hele 1900-tallet mye forskning om utførelsen av det gregorianske repertoaret. Og da neumenes gåter ved sammenlignende forskning ble løst midt i århundret, ble en ny æra for autentisk framføring innledet.
Den rytmiske utførelse av melodiene kunne nå føres tilbake til en mer opprinnnelig form. Den første notasjon av gregoriansk sang, fra 800-tallet, var små tegn som ble skrevet inn i de liturgiske tekstbøkene, streker og "kruseduller" over stavelsene. Sangerne kunne jo i utgangspunktet sangene utenat, lært ved muntilg overlevering og årviss gjentatt praksis. Men etterhvert som repertoaret vokste trengte man små påminnelser om hvilken melodi man hadde med å gjøre. Den samme teksten fra Salmenes bok kunne ha 10-15 forskjellige melodier fra forskjellige tider av kirkeåret og forskjellige gudstjenestetyper. Man har regnet ut at rundt år 1200 måtter en middels nonne eller munk holde rede på et repertoar av over 1000 sanger, utenat. Ikke rart at det oppsto behov hjelpemidler til å holde dem fra hverandre!
Etterhvert ble neumene ganske mange og veldig differensierte, slik at de i tillegg til melodiens profil også ga informasjon om tonenes relative lengde, hvilke enkelttoner i en gruppe som skulle utføres lengre eller kortere enn de andre, og om det var spesielle fonetiske ting man måtte være oppmerksom på. Men selve melodien kan man ikke lese ut av neumene. Det finnes et tegn for et sprang oppover (pes), men tegnet sier ikke noe om hvor stort spranget er!
Det var store regional forskjeller på "neumealfabetene" rundt i Europa. På plansjen over har jeg skrevet opp neumer fra det mest brukte av dem, de såkalte St. Gall neumene, som stammer fra et kloster i nåværende Sveits.
Her kan man se noen utvalgte neumer i sin vanlige form, og så de samme neumene i modifiserte former (klikk her).
|
Kvadratskrift
Det var ikke rart at man etterhvert gikk over til å notere musikken på et system av linjer, slik at man kunne formidle en melodi med riktige sprang til en som aldri hadde hørt den før. Det var slik den såkalte kvadratskriften ble til i høymiddelalderen. Problemet med den for oss som ikke har lært melodiene i muntlig overlevering er jo at alle toner ser ut til å skulle utføres like lange, noe som var helt fremmed for middelalderens sangere. |
I de siste utgavene av f. eks. Graduale Romanum har man tatt konsekvensene av dette, og skrevet inn neumer over og under kvadratnotene. På den måten kan man lese nøyaktig melodi utfra kvadratene, og parallellt lese den rytmiske informasjonen som neumene gir. Denne utgaven av Graduale Romanum heter Graduale Triplex, i og med at det er tre musikkforløp som skal leses på en gang. Over kvadratsystemet står såkalte Laon-neumer skrevet med sort, så kommer kvadratskriften, og mellom kvadratnotene og teksten står St. Gall-neumene, skrevet med rødt.
I de siste utgivelsene fra Solesmes, av for eksempel Antiphonale Monasticum fra 2005 bruker man den såkalte neografi. Dette er en utvidet form for kvadratskrift der en prøver å nyttiggjøre seg neumeforskningens nyvunne kunnskap, ved at de tradisjonelle kvadrattegnene skrives forskjellig, på sammen måten som neumene hadde varianter.
I de siste utgivelsene fra Solesmes, av for eksempel Antiphonale Monasticum fra 2005 bruker man den såkalte neografi. Dette er en utvidet form for kvadratskrift der en prøver å nyttiggjøre seg neumeforskningens nyvunne kunnskap, ved at de tradisjonelle kvadrattegnene skrives forskjellig, på sammen måten som neumene hadde varianter.
Nes kyrkje
Tidebønner på norsk i Nes kyrkje
Da jeg kom hjem fra Paris i 1996, gikk vi i gang med å synge faste tidebønner i Nes kyrkje. En tirsdagskveld hver måned avsluttet vi korøvelsen tidlig og invierte sangerne og menigheten til kveldsbønn. Siden da har vi sunget kompletorium en gang hver måned unntatt i sommerferiene. Gjennom årene har dette blitt min viktigste arena til å prøve ut tidebønnsang på norsk. Etterhvert har dette ført meg rundt i hele Norge som kursholder, både på undervisningsinstitusjoner, i forbindelse med kirkelig etterutdanning og i kor og menigheter som ønsker å vekke kirkens gamle bønnetradisjoner til live.
Mange overveielser måtte gjøres for å omplante den latinske sangen jeg lærte i Frankrike til norsk jord og til norske ord. Jeg skriver inngående om dette i artikkelen "Gregoriansk sang på norsk, en selvmotsigelse?", som ble trykket i La livets kilde rinne, festskrift til Ove Kristian Sundberg, Norsk musikkforlag 2007 (PDF).
For tiden synger vi etter denne agenden i Nes: (PDF)
Foredraget Nytt tidebønnhefte, Musica Sacra 2007, som jeg holdt på Musica Sacras sommerkurs det året, drøfter også forskjellige sider av problematikken rundt tidebønnsang på norsk, samt utviklingen i notasjonen på 1990- og 2000-tallet.
Nytt tidebønnhefte(PDF)
Andre publikasjoner med norske tilrettelegginger av tidebønner som jeg har vært med på å utgi:
Tidebønner for Olsok. (210 s.) Sammen med Oddmund Åvik og Arne Solhaug. I "Nådens morgenlys", Tapir forlag 2005. Her gikk vi til middelalderkildene for Olavsmusikken og restaurerte mange av de opprinnelige antifonene som ble sumget i Nidaros på 1200-tallet.
Musica Sacra: Tidebønner 2007 (66 s.) Også sammen med Oddmund Åvik. Dette er et praktisk innrettet hefte med Morgensang, Middagsbønn og Kveldsbønn slik de synges på Musica Sacra´s sommerkurs hvert år.
Da jeg kom hjem fra Paris i 1996, gikk vi i gang med å synge faste tidebønner i Nes kyrkje. En tirsdagskveld hver måned avsluttet vi korøvelsen tidlig og invierte sangerne og menigheten til kveldsbønn. Siden da har vi sunget kompletorium en gang hver måned unntatt i sommerferiene. Gjennom årene har dette blitt min viktigste arena til å prøve ut tidebønnsang på norsk. Etterhvert har dette ført meg rundt i hele Norge som kursholder, både på undervisningsinstitusjoner, i forbindelse med kirkelig etterutdanning og i kor og menigheter som ønsker å vekke kirkens gamle bønnetradisjoner til live.
Mange overveielser måtte gjøres for å omplante den latinske sangen jeg lærte i Frankrike til norsk jord og til norske ord. Jeg skriver inngående om dette i artikkelen "Gregoriansk sang på norsk, en selvmotsigelse?", som ble trykket i La livets kilde rinne, festskrift til Ove Kristian Sundberg, Norsk musikkforlag 2007 (PDF).
For tiden synger vi etter denne agenden i Nes: (PDF)
Foredraget Nytt tidebønnhefte, Musica Sacra 2007, som jeg holdt på Musica Sacras sommerkurs det året, drøfter også forskjellige sider av problematikken rundt tidebønnsang på norsk, samt utviklingen i notasjonen på 1990- og 2000-tallet.
Nytt tidebønnhefte(PDF)
Andre publikasjoner med norske tilrettelegginger av tidebønner som jeg har vært med på å utgi:
Tidebønner for Olsok. (210 s.) Sammen med Oddmund Åvik og Arne Solhaug. I "Nådens morgenlys", Tapir forlag 2005. Her gikk vi til middelalderkildene for Olavsmusikken og restaurerte mange av de opprinnelige antifonene som ble sumget i Nidaros på 1200-tallet.
Musica Sacra: Tidebønner 2007 (66 s.) Også sammen med Oddmund Åvik. Dette er et praktisk innrettet hefte med Morgensang, Middagsbønn og Kveldsbønn slik de synges på Musica Sacra´s sommerkurs hvert år.
Messe for kor og orgel
I 1999 ble det nye orgelet i Sauherad kirke innviet, et instrument bygget av firmaet Ryde og Berg på 17 stemmer. Til innvielsen komponerte jeg "Messe for kor og orgel"som ble urframført av Sauherad og Nes kantori, organist Kåre Nordstoga med meg som dirigent.
De klassiske orgelmessene av Couperin og andre komponister gjør bruk av gregorianske melodier. De klassiske messeleddene er "delt" mellom kor og orgel, slik at koret for eksempel synger "Gloria in excelsis Deo", og så spiller organisten "et in terra pax" osv. annen hver gang gjennom hele Gloria. Jeg har vært med på framføringer av disse messene både i Frankrike og her hjemme, og har reagert på to ting: Før det første den dårlige balansen tidsmessig mellom de to elementene i framføringen. Korets frase tar noen få sekunder å synge, mens orgelpartiene er lange, ofte på flere minutter. På mange innspillinger kompanseres dette ved at koret synger i ekstremt langsomt tempo, noe som også er "riktig" utfra hvordan man mente disse melodiene skulle framføres på Couperins egen tid. Men det blir veldig stivt og stillestående. For det andre har jeg reagert på at jeg opplever det som at sang og orgel lever i hver sin verden, og jeg har fantasert om hvordan de to elementene kunne integreres bedre og danne ett felles uttryk.
Noe av dette prøvde jeg å virkeliggjøre i Orgelmessen. Koret synger av og til kvadratnoter, av og til moderne notasjon. Dette for å beholde den frie, flytende rytmikken i noen partier. Organisten må da "føye seg" etter korets rytme, og kvadratnotene er skrevet inn i orgelnoten, med piler for å vise hvordan koordineringen skal skje.
I 1999 ble det nye orgelet i Sauherad kirke innviet, et instrument bygget av firmaet Ryde og Berg på 17 stemmer. Til innvielsen komponerte jeg "Messe for kor og orgel"som ble urframført av Sauherad og Nes kantori, organist Kåre Nordstoga med meg som dirigent.
De klassiske orgelmessene av Couperin og andre komponister gjør bruk av gregorianske melodier. De klassiske messeleddene er "delt" mellom kor og orgel, slik at koret for eksempel synger "Gloria in excelsis Deo", og så spiller organisten "et in terra pax" osv. annen hver gang gjennom hele Gloria. Jeg har vært med på framføringer av disse messene både i Frankrike og her hjemme, og har reagert på to ting: Før det første den dårlige balansen tidsmessig mellom de to elementene i framføringen. Korets frase tar noen få sekunder å synge, mens orgelpartiene er lange, ofte på flere minutter. På mange innspillinger kompanseres dette ved at koret synger i ekstremt langsomt tempo, noe som også er "riktig" utfra hvordan man mente disse melodiene skulle framføres på Couperins egen tid. Men det blir veldig stivt og stillestående. For det andre har jeg reagert på at jeg opplever det som at sang og orgel lever i hver sin verden, og jeg har fantasert om hvordan de to elementene kunne integreres bedre og danne ett felles uttryk.
Noe av dette prøvde jeg å virkeliggjøre i Orgelmessen. Koret synger av og til kvadratnoter, av og til moderne notasjon. Dette for å beholde den frie, flytende rytmikken i noen partier. Organisten må da "føye seg" etter korets rytme, og kvadratnotene er skrevet inn i orgelnoten, med piler for å vise hvordan koordineringen skal skje.
In manus tuas, domine
Oslo kirkemusikkfestival bestilte dette verket til festivalen i 2007. Her gikk jeg videre
med de rytmiske ideene fra Orgelmessen. Ved alteret i kirken synger et kor av mannsstemmer en tradisjonelt kompletorium på latin. Bak i kirken er to slagverkere og et blandet kor plassert, som "kommenterer" tidebønnen musikalsk. De bruker moderne notasjon, men må også i partier forholde seg til kvadratnotasjonens rytmikk, slik du ser i spalten til venstre (klikk på bildet for å få opp PDF).
Oslo kirkemusikkfestival bestilte dette verket til festivalen i 2007. Her gikk jeg videre
med de rytmiske ideene fra Orgelmessen. Ved alteret i kirken synger et kor av mannsstemmer en tradisjonelt kompletorium på latin. Bak i kirken er to slagverkere og et blandet kor plassert, som "kommenterer" tidebønnen musikalsk. De bruker moderne notasjon, men må også i partier forholde seg til kvadratnotasjonens rytmikk, slik du ser i spalten til venstre (klikk på bildet for å få opp PDF).
Andre relevante artikler jeg har skrevet om disse emnene:
Gregorianikkens opprinnelse og utvikling (PDF)
Nettsteder av interesse:
* Solesmes klosteret
Engelsk side, med artikler om gregoriansk sang og liturgiske emner
* Choeur Grégorien de Paris:
Hjemmeside med opplysninger om liturgisk aktivitet, konserter og cd-produksjon
* Musica Sacra:
En rekke klassiske liturgiske bøker i PDF-format, samt alle communio-sangene fra Graduale romanum med utskrevne salmevers.
* Gregorian chant network:
Her er det også mye hjelpestoff, og mange bøker som kan lastes ned.
Gregorianikkens opprinnelse og utvikling (PDF)
Nettsteder av interesse:
* Solesmes klosteret
Engelsk side, med artikler om gregoriansk sang og liturgiske emner
* Choeur Grégorien de Paris:
Hjemmeside med opplysninger om liturgisk aktivitet, konserter og cd-produksjon
* Musica Sacra:
En rekke klassiske liturgiske bøker i PDF-format, samt alle communio-sangene fra Graduale romanum med utskrevne salmevers.
* Gregorian chant network:
Her er det også mye hjelpestoff, og mange bøker som kan lastes ned.